Som pilegrim jeg kommer –
som trukket mot hans offerdød . . .
Det grønnes vel mot sommer –
men frukten fra Marias skjød
skal frem for dødens dommer.

Den sjette skaperdagen
fortettes – lik et øyeblikk
av utgått tid – da dragen
tar sats og gir sitt siste stikk
så skrik slår gjennom hagen . . .

Jeg må til dette møtet
da jord og himmel lukker seg –
da mørkemakt må bøte
så evig liv kan bane vei
for levende og døde.

Ja, snart skal natten vike,
da sorgens siste vingeslag
glir bort. Nå er det like
før solen atter varsler dag
og evighetens rike !

Da åpnes sabbatsgraven,
og rommet bryter ut i sang !
Jeg slipper vandringsstaven …
og fylt og tom på samme gang
jeg får av offergaven.

1979 tekst og melodi © Bodvar Schjelderup 2005