tema: ‘den barmhjertige samaritan’ (Lukas 10 : 25-35)
om temaet fredag / sabbat:: se 1. Mosebok 1:24ff
rolig vandretakt
Det går en ensom vandrer / på vei mot Jeriko.
Han aner ingen farer. / Naturens dype ro
gir tid til å fundere / i laber solgangsvind.
Og fredags ettermiddag / er lett og sval og linn.
Men det blir lang, lang fredag …
Brått står de der på veien / med rå og ville blikk.
Og samlet går de på ham / med neveslag og stikk.
Og ranet helt til skinnet / og badet i sitt blod
en vandrer blir tilbake lang vekk fra Jeriko.
Og det blir lang, lang fredag …
Men klokkene de ringer / for folk på kirkevei. –
”å stakkars arme offer! / å trøste oss for deg!” …
Men én som ingen kjenner / trer til og tar hans sak,
og med nytt håp for livet / han legger døden bak.
Men det ble lang, lang fredag …
Ja, det lir langt på fredag, / og sabbaten er nær.
Men vandreren er sliten – / og ber på sine knær:
”Jeg skal så visst betale … / det gikk jo rent for galt …”
Men verten smiler: ”Rolig / – din hjelper har betalt.”
Ja, det ble lang, lang fredag …
Jeg selv og all min verden / er med i bildet her.
Det handler om å se det – / og skjønne hva det er:
For håpet, det skal leve, / og Hjelperen er nær.
Og regningen er gjort opp / for alle og en hver.
For det ble lys … Langfredag.
1975 tekst og melodi © bodvar schjelderup 2005
0 Comments