En grotte stod klar
jord som gav rom –
lepper på gløtt.
Ord ville tales
tegn skulle males
korte strøk
i menneskerødt –
en hilsen fra Far …

Natten er kald.
Stråene knekker.
Dyr spisser ører.
Kvinne har veer.
Gjeter og seer
legger om veien.
Lysningen fører
til grottestall …

Én dag skal en grotte
igjen dekkes til …
et øyeblikks stillhet –
en sabbats-dvale –
for atter å tale:
Forseglet munn
skal slippe frem ordet
– sønnen og drotten …

1978 tekst og melodi © Bodvar Schjelderup 2000