Som gress i vind og havets hvite strender
brer Gud sin kjærlighet til jordens barn.
Her fikk vi frihet, liv og valg og virke,
rom til å svare Ja til Gud – og Nei …
Som gress i vind og havets hvite strender
brer Gud sin kjærlighet til jordens barn.

Vi vil en frihet som gir kraft og styrke,
som lar oss være det vi innerst er.
Vi vil en frihet med visjon og drømmer
en jord der trær og blomster kan slå rot.
Som gress i vind og havets hvite strender
brer Gud sin kjærlighet til jordens barn.

Murene stenger nok for syn og vilje,
men gjennom gitter vil vi rekke hånd.
Fengselet skremmer.  Vi kan miste motet.
Men fangedrakten har vår egen signatur.
Som gress i vind og havets hvite strender
brer Gud sin kjærlighet til jordens barn.

Herre, vi ber Deg: sett oss fri i nåde!
I Din tilgivelse er frihet, lys og liv.
Den er Ditt svar på alt vi lengter etter.
Den når til hvert et folk – og hver en sjel.
Som gress i vind og havets hvite strender
brer Gud sin kjærlighet til jordens barn.

Oversatt fra svensk; tekst: Anders Frostenson 1968
Melodi: Lars Åke Lundberg 1968
(Nynorsk oversettelse i Norsk Salmebok (nr 727): Alfred Hauge)