Verdenskartet ser ut til å godta Europa som legitimt familiemedlem.  Det går 7 europabredder fra øst til vest, og 3 europahøyder fra nord til sør.  Disse tallene ser ut til å minne om at 3 og 7 fra urtid av har gjeldt som hellige symboler.  Målforholdet 3/7 vil vise seg å kjennetegne flere ulike nøkkel eksempler på helligmål.

Hele verdensrammens rektangel måler 3 x 7 = 21 europa-enheter.  Og 21 er summen av tallene fra 1 til 6.  Tallet 6 har spesiell interesse:  at det er både 1+2+3 og 1x2x3, gjør det til en grunnenhet i helligmål.  Vi skal se at viktige mål i den Store Pyramide har 6 som grunntall, og at det gjelder både lengdemål, volumforhold og vinkelmål.

De like kontinentformatene burde vel ha med et helt spesielt vennskap eller slektskap å gjøre.  Kan noe slikt la seg påvise?  En sær spesialitet ser ut til å gi ideen en sjanse:  Den ene diagonalen i den amerikanske rammen peker rett mot nordvesthjørnet i Østkontinentets ramme.  Som om Amerika har latt seg fortøye der … kanskje for å få sympati; kanskje for å understreke gjensidighet; kanskje for å invitere andre ideer.

Vi tar i bruk fortøyningspunktet – lar det bli mkidtpunkt for en dreieoperasjon.  Så dreier vi Amerika 90 grader over mot Østkontinentet.  Og blir kanskje vitne til en kjærlighetsscene(?) …   Vest ser ut til å ville hvile der i Øst, høre til, føle seg verdsatt og levende.  Men konkurranse, krangel og motvilje gror jo gjerne opp  der nærhet  blir for nær …

De tre kontinentenes midt meridianer bringer Australia inn i fellesbildet.  Øst-vest-avstandene  ser ut til å fortelle om sammenheng.  Atter en gang et signal om overordnet vilje og plan.  Som gir seg til kjenne fordi verdensbildet ble slik når vi var klare til å “lese” det.

Ideen om “hellige fjell” er urgammel.  Og kloden har mange av dem.  Noen er til og med slik plassert at et klart rytmisk mønster lar seg oppdage.  Igjen får vi kontakt med symbolet “7”.  Ved å sjudele hele jordomkretsen finner vi at flere av de mest kjente helligfjellene ser ut til å ha fått tildelte plasser.  Fra Japans vulkankjegle Fuji San til Mt Shasta nord i California fordeler de seg.  De store kontinentenes høyeste er med:  Mt Everest og Cerro Aconcagua.    Tenererife’s Pico del Teide og Bibelens Mt Sinai utfyller sekvensen.  En familie fortettet av symbolsk storhet.  

Like fullt mangler fjell nr 7.  Eller kanskje ikke.  For kanskje er Asias østkapp – et forberg som ikke peker oppover, men horisontalt, mot daggryet – det avsluttende leddet i kjeden.  Det er jo ulike måter å ære himmelen på …

De kontinentale kanalene.  Land-helheter er blitt punktert for å slippe vannet frem.  Nei, ikke vannet, men handel og kultur som kunne profittere på slike inngrep.  Kunstig påførte arr – med glidelås effekt og vannet som  som passivt medium.  Politikk, økonomisk smartness og ingeniørkunst i samarbeid.  

Suezkanalen ble påbegynt for årtusener siden, men den teknologiske æraen måtte til for å fullføre: å forbinde Indiahavet og Middelhavet.  Det skjedde i 1869.  Like etter startet arbeidet med Panamakanalen – mellom Atlanterhavet og Stillehavet.  Franskmannen Ferdinand de Lesseps ledet begge prosjektene, men i Panama ble malaria et forsinkende problem.   Men “likte” Moder Jord slike freidige inngrep?  Vanskelig å si.  Men mercator avstanden mellom kanalene er så si helt lik jorddiameteren …  Kanskje ble inngrepene godtatt.

Transisjonsnøkkelen er diskutert nærmere andre steder, som i serie 05.  Den referer til sirkelens to hovedmål, det indre (diameteren) og det ytre (omkretsen).   I nøkkelen utgjør de en énhet – med  “1+pi” som kodebilde.  Jeg fant den først  ved en liten kartstudie.  Den skulle vise seg å være en av de viktigste nøklene til den Store Pyramide.   På mercatorkartet blir delingen mellom “1” og “pi” tydelig.  Døgnets solgang fra Beringstredet til Beringstredet blir delt i dette forholdet av et spesielt meridianbelte  – bare en halv grad bredt: mellom Asias nordkapp og sørkapp  (A).  Det er som om disse markørene vil vise oss et bilde laget med full hensikt.  Transisjonsnøkkelens bilde.  Som til og med viser seg langs selve meridianen, der Pyramidens breddegradslinje gir kontinentmeridianen samme deling (B).

En annen kode, diskutert i serie 3, plansje A3, spiller med.  Den gjelder samspillet mellom en sirkel og et kvadrat med samme areal.  Tverrmålene er ulike:  sirkeldiameteren måler ca 1,273 ganger kvadratsiden.  Med A3-modellen som underlag legger vi inn de tilhørende sirklene.  Og finner at de berører hverandre.  De danner dermed et “liggende åttetall”, en lemniskate – og innbyr dermed til å se sammenheng der Atlanterhavet hindrer sammenhengen.  Enda et signal om samhørighet?!  Dessuten viser det seg at forholdet mellom sirkel arealene er 3 : 2.  Også dét antyder jo sammenheng.  De to første mangfold-tallene, 2 og 3, uttrykker altså denne koblingen – ikke på klodens hud, men på mercatorkartet … et medium som ennå bare har latt oss få del i noen få av fortellingene sine.

2 og 3.  De to tallene får meg til å lure på om areal dimensjonen “1” også kan være å finne her.  Men ingen forsøk lykkes.  Har ikke “den hellige treklangen” 1:2:3 noe her å gjøre likevel.  Intuisjonen roper “Jo!”  Treklangen er å finne, men funnet gjelder ikke en konkret sirkel eller et konkret kontinent, men en abstraksjon.  Ikke kartets men tankens “urkontinent” –  en sirkel som bare er til for å tegne et tankebilde …Jeg kobler inn lemniskaten, der de to kontinentsirklene tegner sitt eget sirkulasjonssystem.  Og legger til en sirkel med arealet ‘1’, i den felles aksens forlengelse.   Og ser tre sirkler på rekke og rad.  Trioen spiller en ren treklang.  Så måler jeg langs aksen – og finner at diameteren i sirkel ‘1’ måler 1/pi av resten av aksen.  Slående presist.  Igjen har transisjonsnøkkelen avgitt en melding om overordnet hensikt.  ‘Sirkel 1’ var annerledes – for å uttale noe nytt …