A1 – den hebraiske teksten
Teksten fra de to steintavlene samlet på en side. 651 bokstavmoduler. De ti budene er en melding der signaturen til senderen – innledningsordene (0) – hører med: <<Jeg er Herren din Gud; jeg er den som fridde deg ut av fangenskapet.>> Prøver med ‘bibelkodens’ lesemåte førte ikke til mange funn: gudsnavnet ‘Yahweh’ bare i en versjon; navnet ‘Mosheh’ (Moses) i åtte. De vertikale budene (om gudsrelasjonen) har de langt fleste tegnene; de horisontale hadde mer kjente bilder og trengte få ord. Kirkenes utelatelse av det tredje budet førte til at det tiende ble delt i to. Å godta budene på kristen grunn var ok; å tillate billedforbudet var derimot uønsket
A2 – havet og øynenes symmetri
Den hebraiske teksten i de Ti Bud har 651 bokstavmoduler. 651 er 21 x 31 og gir rektangelet som er vist her. Budene var skrevet på begge sidene av to stein plater; her er de samlet på en side, lik et brev der også forfatterens signatur hører med (innledningen, i gult). De horisontale budene (medmenneskelige relasjoner; i rødt, 145 moduler) er, som innledningen (41 moduler) ‘øyer’ i det blå ‘havet’ med de fire første budene (himmelrelasjonen). Vaffelkvadratformen stemte for begge ‘øyene’, og det hele ble en symmetrisk komposisjon -‘Den femte tavlen’ …
A3 – feltene og gudsnavnet
‘Den femte tavlen’ – soner, arealer og perimetre: gudsnavnet ‘Yahweh’ er nevnt 7 ganger i teksten; dessuten lar 3 versjoner seg lese etter ‘bibelkodens’ oppskrift (svarte ruter og linjer).
De 651 modulene kan leses som 1 + 25 + 625, som er 5° + 5² + 5⁴ Sammenlign med del K …
Rammeperimeteren måler 104 moduler. 104 er 4 x 26, som er formel-B-tallet for gudsnavnet ‘Yahweh’. Dersom dette var blitt risset inn – som en signatur – på hver av de fire steintavlesidene, ville summen blitt 104.
A4 – fremtid på fortidsbunn
Navnefunn (bibelkodemetoden): a Yeshua (Jesus) b Yeshua c Miryam (Maria) d Natzerat (Nasaret) e 8-/ehem (Betlehem, forkortet som i Fr-stad og Kr-sand). Bare her, med denne tavle-fem-designen, var navnene til Jesus, Nasaret og Betlehem å finne. Ved å følge teksten lineært, fra innledning til slutt (uten vaffelkvadrater), var ingen av dem å finne. Dette tyder på at femte-tavle-designen var en riktig og viktig oppskrift.
Nøkkeltallene er 3 og 7 – spesielt hellige tall fra eldgammelt av. Faktorene 3 og 7 utgjør her en fortettet helhet.
øverst: ett kvadrat 21×21 = 441 = 3 x 3 x 7 x 7
i midten: syv kvadrat 3 x 3 x 7
nederst: tre kvadrat 3 x 7 x 7
Summen av moduler i de skraverte feltene er 186 -lik summen av innledningens 41 og de horisontale budenes 145 moduler. De vertikale 465 fyller ut.
Betegnelsen ‘Den femte tavlen’ refererer til de to tavlene Moses knuste i sin fortvilelse over folket som danset rundt gullkalven, plus de to nye han fikk etterpå. I begge tilfellene var budtekstene skrevet eller innrisset på begge tavlesidene. Eller skrevet med usynlig skrift, ‘av Guds finger’? Kunne Moses lese dem der, eller måtte han huske dem? Svaret har vi kanskje når (eller hvis) Paktens ark blir funnet. Skjulestedet er ukjent … Her er den hebraiske teksten samlet på en side, og innledningen er inkludert. Men Den femte tavlen byr også på mer: rytmer …
Alle tegnene samlet i en ramme. Stillheten har åpnet for gjester; nå synger de en lovsang til Skaperen, den Navnløse. Bruksnavnet får være med; det leker sin hellige lek i tekst – bildets fint vevde minnelund. Stram orden som også er spillende liv. Det som var og det som vil bli, puster i mønsteret. For at vi skal lytte, gjenkjenne og høre til.