fokus på europa 1

D1-1 – ramme og symbol

d1 - ramme og symbol

Mange egenskaper har gitt Europa en særposisjon som ‘verdensdel’, både politisk og kulturelt. Men noe kontinent er ikke denne spesielt detaljrike utveksten fra Asia. Ikke desto mindre er rammeformatet som for kontinentene – 4 :  pi. Slående presist, til og med.

D1-2 – europa i verdensfeltet

europa i verdensfeltet

 Også i verdensfeltet, definert av Asia i nord og øst, Sør-Amerika i sør og Nord-Amerika i vest, ser Europa ut til å være blitt gitt en spesiell gunst. Europaformatet går tre ganger opp fra nord til sør, sju ganger fra  øst til vest. Både 3 og 7 har ifra  gammelt gjeldt som hellige tall.

D1-3 – eu-kvadratet

eu-kvadratet

Både europa- og verdensrammene er gitt av landflakenes geografi. Europa-unionen derimot, er et kulturfenomen, et resultat av politikk. Med hovedstedene som målsettere får unionen et perfekt kvadrat som kjennetegn – som en signatur gitt av et eget, overordnet initiativ!

D1-4 – fra roma til brussel

fra roma til brussel

Grunnideen til Europa-unionen har sin rot i Roma, i Club of Rome og Romatraktaten. Etter hvert fikk unionens medlemmer EU-kvadratet som kjennetegn, og Belgias Brussel som unions­hovedstad. Både Roma og Brussel deler kvadratet i det gylne snitt! En tilfeldighet? Neppe!

D1-5 – et europa for pilegrimer

et europa for pilegrimer

I sørøsthjørnet sitter Istanbul» det tidligere Bysanz og Konstantinopel, som en vaktpost med sikt både mot nord og vest. I byen er den store katedralen, Hagia Sofia, fremdeles et symbolsk sentrum, om enn under islamsk styre gjort til moske og museum. Den vestlige rammen markeres av Santiago de Compostela, Europas mest populære pilegrimsmål. Og i nord sitter Trondheim – Nidaros – med Hellig Olavs pilegrims-kirke, helt inntil rammemidten.

Retningen fra Istanbul til Trondheim er N-V 26.28 ac, et symbol for oppstign. Fra det Hellige likkledets Torino går en linje via Oviedo (med Jesu hodeduk) til Santiago. Og en annen går til Istanbul via Maria-åpenbaringenes Medjugorje. Også Hagia Sofia er jo et Maria-symbol.

D1-6 – den nordligste modulen

den nordligste modulen

Fra de Sju Søstre til Kinnarodden, Europafastlandets nordkapp, er kartavstanden N-S en fjerdedel av avstanden videre til den 30. breddegraden og Pyramiden. Koden er 1 : 4, som for pyramider og kropp, fingrer og tær. En innebygd orden -som i dette tilfellet kan tenkes å si noe om den nordligste modulen … at også samspillet Alsta-Kinnarodden er ledd i et hellig bilde. At de ‘sju søstrene’ ikke bare er et sluttpunkt, men et bindeledd.

D1-7 – geometrisk toppmøte

geometrisk toppmøte

To linjer fra Roma danner en rett vinkel. Den ene går mot London, den andre mot Moskva. Tre hovedsteder som på hver sin måte har ‘storhet’ som medbrakt kjennemerke. Roma som Romer­rikets (og pavedømmets) hovedsete. London for britisk kolonimakt og som leder på havet. Moskva som hovedstad i verdens største land.

Trekanten de tre danner sammen, er treklangens trekant, med hjørnevinkler på 30, 60 og 90 grader. Den symbolske sammenhengen bekreftes geometrisk, og til og med stemmer vinkel­serien med tidsskjemaet: Roma først (90 gr), så London (60 gr), og til slutt Moskva (30 gr).

Katetforholdet er ca 4 : 7. Viktigere er tempelkodens 1:2-forhold; det gjelder både nord-sør (a) og vest-øst (b). De nordiske hovedstedene København og Helsinki spiller med fra utsiden, og det gjør også den Store Pyramide og Oviedo/Gibraltarstredet . .Symboler ladet med fortellinger – et samboerskap av selvstendige individer.

De logometriske D-tallene har en supplerende fortelling: Rome 144 + London 180 + Moscow 675 = 999 (= 3×333) . Byttes ‘Moscow’ ut med ‘Moskva’, blir summen 864 (= 4 x6x6x6).

D1-8 – romameridianens kvadrat

romameridianens kvadrat

Sentermeridianen fra Roma og København til Alsta er diameter i en sirkel med to relaterte kvadrat – ett omskrivende og ett innskrevet. En tredeling av det indre kvadratets tverrmål avslører en symmetri der Likkledets Torino og mariaåpenbaringenes Medjugorje spiller med. Det store kvad­ratets østkant peker mot Pyramiden, og Moskva markerer kartbildets midtparallell.