C1 – nærblikk på roma og alsta
Roma-meridianen og Alsta – Romas sju høyder og Alstas sju fjell … en symbolsk sammenheng? Detaljer viste at ikke bare Vatikanet hørte med, men også paveresidensen Castel Gandolfo.
I Vatikanstaten er Peterskirken det sentrale symbolet. Oppkalt etter Romerkirkens grunnlegger og hovedhelgen, apostelen Peter, som også led martyrdøden der.
På Alsta er dikterpresten Petter Dass i særklasse. Petter Pettersen Dass – som et ekko av Peter og Peterskirken? Tilknytningen til Roma virker ekstra tydelig. Er Alsta et viktig symbol?
Kanskje hører også København, midtveis til Roma, med i helhetsbildet. I alle fall hvis vi inkluderer sagnet om Petter Dass’ København reise på djevelens rygg. Han skulle dit for å holde en preken, hadde dårlig tid og trengte hurtig transport – og meridianen lå jo klar som siktelinje …
Roma-Alsta-meridianen var neppe noe isolert fenomen. Hadde den en symbolsk hensikt, ville nok andre symbolbærende impulser høre med. Hva med den Store Pyramide – allerede inkludert på kartet med sekskanten? Både den og Torino (Jesu likklede), Mercators fødested (Rupelmonde) og Athen fant plass i trinnene mellom Pyramiden og Alsta.
C2 – roma-meridianen og pyramiden
C3 – mariabeltet spiller med
Direktekontakten mellom Merónfjellet og Alsta – forbundet via dobling – viser relasjontil Maria-åpenbaringene. ‘Mariabeltet’ er definert av åpenbaringsstedene Garabandal (1971-) og Medjugorje (1981-), og er transisjonslinje i nøkkelen med aksekoden ‘1 +pi’; Transisjonsnøkkelen er omtalt på blad W-04.
C4 – et kvadrat for fredsprisen
Den Store Pyramide ligger helt inntil parallellen på 30 gr n.br. Dobles avstanden til ekvator, kommer vi til Oslo og St. Petersburg. Kanskje er Nobels fredspris et ekkotema som er Pyramiden verdig … Et kvadrat spenner fra Jerusalem i øst til Fatima og Santiago de Compostela i vest.
1 selve midtaksen sitter Berlin – og, like innpå, Braunau – begge med Hitlers signatur. Vil kampen for Freden alltid være truet- til og med fra midten?
c5 – et kvadrat for roma og alsta
Roma-Alsta-relasjonens mål (a) som midtmeridian i et kvadrat, som spenner mellom Sinai-fjellet i øst og Maria-åpenbaringenes Fatima og pilegrimsbyen Santiago i vest. Innsvingte meridiansider (a, i rødt) når til Steinvikholm-parallellen. Et rikt symbolsamspill med Lovens fjell som mentor. Avstander i tid mister betydning der rommet samler bildet.
C6 – kjerne og mantel – 1
Et eksempel på dobling omtalt i del P – mantelobservasjoner. Stikkordene er ‘kjerne’ og ‘mantel’. Sirkulær kjerne og omliggende mantel; den andre med kjernens doblede radius. Eksemplene er mange og varierte.
Den viste figuren gjelder er en kornsirkel som dukket opp i Wiltshire, England: en urørt sirkel i midten og et rikt figurmønster i mantelfeltet. Doblingen av kjerneradien gir mantelfeltet et areal tre ganger kjernens.
Mønsteret minner mest av alt om en tornekrone, med flettede kvister og torner. Et Jesus-symbol. ‘Hodet’ i midten er usåret; truslene utenfra slipper ikke inn. Budskapet(?) er like slående som detaljene og presisjonen i geometrien. Neppe har noen annen kornsirkel vist et motiv med slik appell til gjenkjennelsen.
C7 – kjerne og mantel – 2
Jorden, i prinsippet en kule, har et mantelfelt med et volum sju ganger kjernevolumet.
Mantelfeltenes 3 og 7 ganger kjernen kan bidra til å forklare det ‘hellige’ ved tallene 3 og 7.
Kornsirkeleksempelet på dobling førte nærmest autornatisk til en ide der jordkloden har kjernerollen. Kan det tenkes at Jorden er omgitt av en mantel – en
sfære som kler, supplerer og/eller beskytter planeten?
Ei ‘himmelrom’ spesifikt for de vilkår jordhuden ble bolig for? Kanskje er mantelhuden er et skjold som gir liv og eksistens vekstvilkår.
Kanskje er skjoldetGuds-organet som skiller Nærvær fra Fravær, Her fra Der? Der hvert enkelt menneske har sitt eget ‘opp’ der Gud alltid er aktiv og til stede.
Er det tenkelig … ?
Men realitet er en ting; bildet – projeksjonen – er noe annet. Og likevel: bildet er formidleren -tolken som realiteten gjør bruk av for å la oss ‘se det usynlige` ….
C8 – to notater – stikkord ‘vladimir’
a Storfyrst Vladimirs to hovedsentra, Kiev og Novgorod, ligger så å si på samme meridian. Vladimir (død 1015) hadde tatt kristendåp i året 988 og begynte en kristning av Russland med byzantinsk forbilde, og i begge byene ble det bygd en Sofiakirke. Konstantinopels katedral Hagia Sofia var det idemessige forbildet. Kartet viser en slående sammenheng mellom kildestedet og de russiske sentrene, der en ny og egenartet byggestil tok form.
b Vladimir ga Novgorod til sønnen Jaroslav, som fikk Olav Haraldsson (Hellig Olav) som svoger. Med Novgorod-meridianen som grunnlinje søker vi vestover og finner EU-hovedstaden Brussel nær Kiev-parallellen. Midt mellom dem ligger mariaåpenbaringenes Medjugorje – som en symbolsk formidler mellom øst og vest, mellom da og nå – mellom Vladimirtradisjonen og vår tids Europa. Et signal fra Maria(?) – om samhørighet(?).