De gamle vise innså at tall og geometri ga innsikt som ordene ikke evnet å formidle. Det tidløse språket har til alle tider bevist sine avslørende egenskaper.

På dette flate kartet er meridianene rette, vertikale linjer, og parallellsirklene er rette og horisontale.  Kontinenter, øyer kan rammes inn, og kontinentrammene viser seg å ha interesant informasjon å by på.  Kanskje så ikke rammene slik aut for millioner av år siden.  Men de gjør det nå, og det er nå vi er blitt bevisst om en slik lesemåte.

Det første signalet gjelder hele verdensfeltet – mellom Asias nordkapp og Sør-Amerikas sørkapp, og mellom Asias østkapp og Nord-Amerikas vestkapp.  Rammen har proporsjonen 1 : 1,866, som presist svarer til et kvadrat og en regulær trekant lagt inntil hverandre.  Kan noe så komplekst gi seg til kjenne ved en så enkel grafikk?   Kan verden og kontinentene være et resultat av villet hensikt?  I så fall: styrt av hvem?  Av en overordnet vilje, innsikt og plan …?

Det nøyaktig samme målforholdet finner vi mellom en sirkel og en regulær sekskant med samme aksemål.  Her har sirkelen delt seg for å gi plass til sekskanten i bildemidten.  Og dermed også sekskantens innstrevne heksagram – ‘davidsstjernen’.   

I billedserien ‘Den usynlige kroppen’ sitter en mann i lotusstilling; ingen kropper er like, men gjennomsnittet sier at vertikalaksen (fra sete til isse) er fire hoder høy; og under navlesonen har bekkenskålen omtrent samme høydemål.  Det kommer nærmest av seg selv å tegne inn heksagrammet.  Det er som en geometrisk kommentar til den sittende kroppen.  Dermed kan den , men ‘davidsstjernen’ som adgangstegn, innta midtposisjonen i det nye mercatorbildet.  Kanskje sier det at himmeltegnet sirkelen har todelt seg selv – for å gi vernet plass til … mennesket?

Mercator-rammene avslører nye ting.  Bl.a. at de to tore kontinentflakene har samme proporsjoner.  Ikke på kloden.  men på dette kartet – som kanskje ble til nettopp for å vise oss ting som kloden selv ikke kunne gi signal om(?).  Asia-Afrika-Europa utgjør til sammen ‘Østkontinentet’.  Nord- og Sør-Amerika er ‘Vetskontinentet.  Men også Australia melder seg på.  De tre kontinentene viser seg å ha den samme målkoden!   Tross små avvik er likheten slående.Koden er (med stor grad av nøyaktighet) en kjent størrelse.  Det angir forholdet mellom  tverrmålene av en sirkel og et kvadrat med samme areal.  Målforholdet er ca 1 : 1,273.  Eksempelet er ikke bar unikt; det er en åpenbaring – av hellig hensikt.  Mercators kontinenter er paktssymboler – mellom himmel (sirkel) og jord (kvadrat).

De tre kontinentene er ikke alene om den felles koden.  Også Europa alene – lest geografisk (= mellom ytterkappene) hører med.  Kola-halvøyas østkapp er selvskreven tio å angi plasseringen av europarammens østside.  Europa passer perfekt.  Selv om denne utløperen av det asiatiske landflaket er alt annet enn et eget kontinent. 

Rammeaksene antyder en innskrevet rombeform, og denne kan identifiseres som en doblet store-pyramide-profil.

Pyramiden synes å medvirke i bekrivelsen av denne verdenskoden.  Og eksemplene er flere.  Til dels slik at linjene passerer over store havstrekninger.  Kanskje er noe av dette tilfeldigheter.  Noe, men i alle fall ikke alt.  Og det som ikke er tilfeldig, insisterer på å bli observert og gitt en relevant tolkning.