G2-1 to millioner vandrere slår leir
Da Moses fikk beskjed om at Levi-stamtnen skulle tas ut til prestetjeneste, ble dette reparert ved at Josefsønnene Efraim og Menashe skulle fylle tolvtallet.
(Josef blir slik stamfar for to stammer). I leiren på sletten (se illustrasjon) ble de plassert stammevis i ring rundt helligdommen. Levis plass var i øst, rett utenfor
forgårdsporten, men skilt fra den ved en egen avdeling for Moses og øverstepresten Arons sønner.
Illustrasjonen er en prinsippskisse; ingen beskrivelse gir mat til mer konkret innsikt. Men kodebildet 1 + 12 er en symbolsk nøkkel (sml. med illustrasjonen Jl -09). ’12’ blir en hellig helhet ved at ‘1’ blir en vigslet formidler mellom folket og tempelet.
G2-2 helligdommen
Forgården hadde form av et dobbeltkvadrat på 100 x 50 alen. Kortsiden med porten skulle alltid vende mot øst (soloppgangen). Tempelet skulle feire daggryet, fornyelsen, det som kommer. Veggene var rammer av tre og behengt med store, vevde tepper som slapp litt dagslys gjennom til rommene innenfor. Ifølge beskrivelsen var rammene av akasi~tre, noe som neppe stemmer ettersom akasien ikke har så rett virke å tilby. Og når enkelte oversettelser sier at veggelementene var ‘planker’, har ikke nedtegnerne sjekket vekten. Slike detaljer gir en følelse av mistro til mangt i fortellingen. Det mest sikre er målene; ‘hellige tall’ er ikke noe en tar lett på. Og ‘sol portens kode’ 3 : 4 : 3 er solid nok.
G2-3 paktens ark
Hva vet vi om Paktens Ark? Bare litt. Formen, og målene – sannsynligvis de ytre. Og at den var kledd med flak av gull og hadde et lokk av rent gull -‘soningsstolen’ – der en kjerub (et himmelvesen) av gull var plassert, en på hver ende av lokket. Mellom disse to ville Guds stemme tale til Moses … To voktere, en på hver side av tomrommet imellom, der Gud ville gi seg til kjenne. Midten er høyhellig; de to på sidene understreker det hellige ved å ære Midten.
G2-4 vertikalt & horisontalt: 7 & 12
I telttempelets ytre rom sto to gjenstander rett overfor hverandre: på sørsiden, lysestaken med de 1 +6 lampene, og på motsatt side, brødbordet med 12 kaker lagt i to parallelle rader. Lysestaken {lys, opplysning, ånd, yang) og bordet (fysisk næring, kropp, yin) representerte dualiteten i alt liv: begge skulle helliges fordi livet trenger å bli helliget. Lysestaken hadde midtstammens lampe. Brødbordet hadde ikke noe midtsymbol. Men lampene skulle vende mot bordet: brødet skulle bli delaktig i lyset fra midtlampen. Det vertikale kan gi noe til det horisontale uten å kreve noe tilbake. Dette har en parallell i de Ti Bud: fire som gjelder forholdet til Gud, og seks som gjelder forholdet mennesker imellom.
Figur c er et notat om det samme – vist som ett samlet symbol: seks lamper nærmest midtlampen, og tolv kaker på utsiden. I Telttempelet var ikke en slik enhet vist direkte; dualiteten skulle ikke bortforklares. Like fullt gjelder enhetssymbolet – som mat for innsikten.
G2-5 de ti budene
Budenes tekst, på hebraisk. Ikke på begge sider av to steintavler, men som en samlet tekst. Innledningsordene, initiativets signatur (gult vaffelkvadrat), hører derfor med. De seks siste budene (de horisontale) fyller, som innledningens 41 moduler, et vaffelkvadrat på 145 (i rødt). De fire første budene (de vertikale) fyller resten av rektangelet på 21×31 bokstavmoduler. Et hav med to øyer. At de kunne presenteres slik, så stramt og likevel så fritt, stemte med budenes innhold. I tillegg var flere navn å lese – med ‘bibelkodens’ lesemåte: Yahweh, Yeshua, Miryam, Natzerat … Dette siste viste at teksten også hadde en profetisk egenskap; de tre siste navnene gjelder jo en tid mange hundreår senere.
G2-6 hvem var moses?
Moses var blitt adoptert av Faraos datter; han levde i kongens nære krets – samtidig med prinsen Amenhotep som senere skulle bli ‘solkongen’ Akhnaton. Mye tyder på at Akhnatons åndelighet var inspirert av Moses. Men Moses hadde måttet flykte og var for lengst blitt sauegjeter i Midjan-ørkenen. Det var der han, 80 år gammel, ble kalt til å føre hebreerne ut av Egypt; de levde under en ny konges harde styre. Hans navn var Semenhkare. Han gjenkjente ikke Moses, men da han etter mange ulykker lot hebreerne dra, prøvde han å innhente dem. I stedet druknet han og hele hæravdelingen i ‘Sivsjøen’. Skandalen ruinerte Semenhkares rykte, og den yngre halvbroren(?) Tutankhamon fikk hans plass. De enorme gravskattene ment for Semenhkare gikk til Tutankhamon. Skam, fortielse og religiøse barrierer bidro nok til at ettertidens vitenkilder ikke har oppdaget kombinasjonen Moses/Akhnaton*.
* (Temaet er omtalt i detalj i mitt essay om emnet; ‘Akhnatens friend and mentor’).